Åpent seminar om datamaler og dataflyt i byggenæringen

Presentasjoner fra seminaret: Last ned

Informasjon utveksles i stort monn, men med varierende grad på et strukturert format. En PDT er en form for datamal standardisert datastruktur og forvaltning. PDT Norge inviterer næringen til et åpent møte om arbeid med og bruk av datamaler.

– Datamaler – eller PDT-er – har fått et litt ufortjent dårlig rykte. De prøver liksom å erstatte noe som fungerer i dag med det samme, bare gjort på en litt annen måte, sier Halvard Høilund-Kaupang, innleid daglig leder for PDT Norge.

Datamaler kan være så mangt. Ethvert skjema er en form for datamal, men et skjema kan settes opp og besvares på flere måter. Skjemaer som ser helt like ut kan være laget i Word, Excel eller noe annet, men det går ikke å åpne excelfiler i Word eller wordfiler i Excel uten videre.

– Det er her vi er i dag, fortsetter Høilund-Kaupang, overføring av informasjon fra ett system til et annet gjøres ved manuell klipp og lim mellom PDF, Excel, Word osv. Og innholdet i skjemaet er ord som må forstås av mennesker. Til forskjell fra et skjema har en datamal også en digital ID for hvert felt i skjemaet.

Direktorat for byggkvalitet (DiBK) var med å stifte PDT Norge i 2021. Nå jobber de med å etablere en felles løsning for registrering av digitale avfallsrapporter, ombrukskartlegginger og klimagassregnskap. Denne løsningen vil baseres på standardiserte datamaler (PDT-er).

Den enkle løsningen ville være å bygge digitale rapporteringstjenester på et eget DiBK-format, sier Andre Ruud som koordinerer arbeidet på vegne av DiBK.  Dette ville medføre at næringen måtte oversette fra standardiserte formater til et DiBK-format. Vi mener det er bedre at våre tjenester følger standardene som er etablert, og har landet på å forvalte og formidle de datafeltene som skal registreres hos PDT Norge.

– Dette gir også noen andre muligheter, fortsetter Ruud. Fordi innholdet i et klimagass-regnskap, EPD-er osv. er definert i standarder er det mulig å gjøre validering på hva slags informasjon som sendes inn i et regnskap hvis standardene foreligger med et digitalt «ordboktillegg».

En utfordring er at standardene i dag ikke er godt nok digitalisert, sier Sofie Ivara Nicolaissen i Standard Norge. Men det skjer mye akkurat nå, både når det gjelder standarder for digitalisering og digitalisering av selve standardene.

– Vi trenger mer erfaring både med å bruke standarder i digitale arbeidsprosesser og med å gjøre selve dokumentene mer brukervennlige for digitale prosesser enn dagens dokumenter, som er skrevet for og av mennesker. Standard Norge undersøker for eksempel om kunstig intelligens kan brukes til å systematisere og hente ut informasjon fra eksisterende standardene i et strukturert format som kan nyttiggjøres av maskiner. Vi ser også på bruk av kunstig intelligens som et verktøy inn i selve utviklingen av standarder, hvor KI kan utforme et førsteutkast og komiteen kan gå igjennom og forbedre, forklarer Nicolaissen.

For å høre mer om myndighetsrapportering, digitalisering av standarder og annet, meld deg gjerne på informasjonsmøtet med PDT Norge 1. april, avslutter Høilund-Kaupang.